|

HJEM
-
KATTER -
KULL
-
KATTUNGER
-
TIL SALGS -
NFO -
PLANER -
BILDER
-
KONTAKT
-
LINKER -
GJESTEBOK
Historien om den Norske Skogkatten
Norsk Skogkatt
er vår naturlige katterase. Det er en rase vi er stolte av
og gjerne vil bevare og markedsføre. En nasjonal skatt.
Norsk skogkatt har blitt enormt populær både her hjemme og
utenlands. Disse kattene utforsket verden sammen med
vikingene. De beskyttet kornlagre både på land og til sjøs,
og det antas at de spredte sitt avkom langs kysten av Nord
Amerika som en arv til fremtiden.
Fra innsamlede historier og gamle sagn vet
vi at Norsk Skogkatt har vært kjent siden 1500-tallet.
Katten ble ofte kalt «Hulderkatt» eller «Trollkatt» fordi
den i likhet med Nisser og troll, levde i nærheten av
mennesker, men var vanskelig å få øye på. Katten ble
derfor av mange tillagt magiske
evner.Nordmenn hevder at Norsk Skogkatt er blitt til gjennom
tilpasning til snø, kulde, regn, skog, busker, sult og
frykt. Selv om den norske skogkatten var en villkatt, fant
den etterhvert fram til sivilisasjonen. Den ble også omtalt
som «Dvergkatt» eller «Nissekatt», og det ble sagt at den
hadde en ekstra klo som laget lyd når den snek seg inn i
hus. Noen trodde også at den var en krysning mellom Gaupe og
huskatt.
Det finnes flere teorier om opphavet til
Norsk skogkatt. En av dem er at vikingene hadde med seg
langhåret katter fra Tyrkia eller muligens enda lenger
østover. Disse kattene parret seg med europeiske korthårete
katter og frembrakte en rase som viste seg å ha en svært
veltilpasset bygning både når det gjaldt pels og kroppsform.
Etterhvert utviklet katten seg videre gjennom naturlig
utvikling og tilpasset seg det harde klimaet i
Nordskandinavia. Dette resulterte i at kun de største, mest
muskuløse og smarteste kattene overlevde.Vi vet derimot at
den norske skogkatten veldig tidlig i historien ble en
gårdskatt. Den hadde akkurat de egenskaper som trengtes på
en gård; en robust og kraftig katt som var en utmerket
musejeger. Norsk Skogkatt har flere ganger vært truet av
utryddelse gjennom blanding med korthårete katter,
forsømmelse, og til og med jakt.
Norsk skogkatt har et kjærlig og rolig
gemytt. Den kommer godt overens med barn og andre dyr. Den
liker, og har behov for kontakt med mennesker, selv om den
ikke nødvendigvis trenger å ligge i fanget. Den er veldig
nysgjerrig og er en fryktløs jeger. Det er derfor nødvendig
å lære den hva som er tillatt å jakte på i huset. Den er
veldig uttrykksfull og har et stort register av lyder den
bruker for å uttrykke mishag, sult, frustrasjon, frykt,
opphisselse og behov for sosial kontakt. Lydene den lager er
myke og irriterer sjelden mennesker.
Historien til Norsk skogkatt strekker seg
langt tilbake i tid. Dette vet vi på grunn av at den er
beskrevet i eventyr som er flere hundre år gamle. Den første
daterte beskrivelsen er i en barnebok fra 1912. Videre har
kunstneren Ulf Gulbranson en tegning av et prakteksemplar
av Norsk Skogkatt i sin selvbiografi. Denne tegningen er fra
ca. 1910.
Den norske skogkatten var ganske skjelden
fordi den parret seg med korthårete katter. På grunn av
dette begynte en gruppe entusiaster seriøst å avle den rundt
1930. Norsk skogkatt ble første gang vist i Oslo i 1938. Der
ble den bedømt av den danske dommeren Knud Hansen, som
beskrev den som en Norsk nasjonalkatt. På grunn av annen
verdenskrig ble arbeidet med å bevare denne norske
nasjonalrasen avbrutt, og kom ikke i gang igjen før i 1972.
Året etter ble rasen anerkjent i Norge, etter at norske
katteeiere ble enige om en standard.
Norsk Skogkatt ble gitt stamtavle som
eksperimentrase, og i 1976 var det registrert ca. 100 katter
i Norge. På FIFE`s årlige møte i Wiesbaden samme år, ble
katten anerkjent uten sertifikatstatus. Men de norske
oppdretterne ga ikke opp. På FIFE`s årlige møte i Paris
1977, var Fredrik Nordane og flere andre tilstede med store
mengder fotomateriale og stamtavledokumentasjon, som viste
tre generasjoner av skogkatt. Denne gangen lyktes de og
Norsk skogkatt ble offisielt godkjent.I dag, mer enn 30 år
senere, er den en av de mest populære rasene i Skandinavia
og er spredt over hele verden.
-
Generelt: Norsk
skogkatt er en robust katt med en karakteristisk dobbel
pels og lett gjenkjennelig kroppsform. Den er sent
utviklet og er ikke fullt utvokst før i femårsalderen.
-
Hode: Formet som en
likesidet trekant der alle sider er like lange målt fra
utsiden av øret, nederst ved hodet, og til hakespissen.
Halsen er kort, med sterke muskler.
-
Snuteprofil: Rett, fra
midt mellom øynene til nesetippen, uten avvik i linjen.
Den flate pannen fortsetter i en svak kurve over hodet
og nakke.
-
Haken: er kraftig og
skal være i linje med nesetippen. Den er svakt avrundet
i profil.
-
Ører: Middels til
store, avrundet på toppen, brede nederst, plassert midt
mellom toppen og siden av hodet. Vaktsomme, med åpningen
noe skråstilt. Utsiden av ørene følger linjen langs
siden av hodet ned til haken. Ørene har mye pels.
Gaupetupper er å foretrekke, men ikke påkrevd.
-
Øyne: Store,
mandelformede, åpne og uttrykksfulle. Litt skjeve, der
ytterkant er høyere enn indre.
-
Kropp: Muskuløs og
velbalansert, middels lengde, solid benstruktur, med et
kraftig utseende som viser et bredt bryst og omfangsrik
midje, uten å virke fet. Sidene har stor dybde.
Hannkatter skal være store og kraftfulle. Hunnkatter kan
være finere bygget og noe mindre.
-
Ben: Middels lengde,
med lengre bakben enn forben, hvilket gjør hoftene
høyere enn skulderne. Store lårmuskler, nedre del av
benene er kraftige. Sett bakfra er bakbenene rette. Sett
forfra har potene tærne noe utover. Store runde,
kraftige poter med mye pels mellom tærne.
-
Hale: Lang og busket.
Bredere nederst. Halen bør være like lang som kroppen,
målt fra halefestet til nakken. Beskyttelseshår er
ønskelig.
-
Pels: Karakteristisk
dobbelpels, bestående av tett underpels, dekket av lang,
skinnende, glatt og vannavstøtende beskyttelsespels
hengende ned langs siden. Hals og brystpartiet består av
tre separate deler; kort krave på halsen, kinnskjegg, og
kruset foran. Lårene på bakbenene har fyldig pels.
Pelsen er tykkere om vinteren enn om sommeren, fordi den
tette underpelsen er fullt utviklet om vinteren. Mykere
pels er tillatt hos ensfargede, tofargede, og nyanserte
katter. Pelsens type og kvalitet er det viktigste, farge
og mønster kommer i annen rekke.
-
Mønster: Alle farger og
mønster er tillatt, unntatt de som viser krysninger som
har resultert i fargene; sjokolade, lavender / lilla,
Himalaya mønster, eller kombinasjoner av disse med
hvitt.
-
Farger og mønster: skal
være klare og tydelige. Hos eksemplarer med klassisk
makrellmønster eller stripete og flekkete, skal
mønsteret være jevnt og klart
|