HJEM   -   KATTER   -   KULL   -   KATTUNGER   -   TIL SALGS   -   NFO   -   PLANER   -   BILDER   -   KONTAKT   -   LINKER   -   GJESTEBOK

Historien om den Norske Skogkatten

 

Norsk Skogkatt er vår naturlige katterase. Det er en rase vi er stolte av og gjerne vil bevare og markedsføre. En nasjonal skatt. Norsk skogkatt har blitt enormt populær både her hjemme og utenlands. Disse kattene utforsket verden sammen med vikingene. De beskyttet kornlagre både på land og til sjøs, og det antas at de spredte sitt avkom langs kysten av Nord Amerika som en arv til fremtiden.

Fra innsamlede historier og gamle sagn vet vi at Norsk Skogkatt har vært kjent siden 1500-tallet. Katten ble ofte kalt «Hulderkatt» eller «Trollkatt» fordi den i likhet med Nisser og troll, levde i nærheten av mennesker, men var vanskelig å få øye på. Katten ble

derfor av mange tillagt magiske evner.Nordmenn hevder at Norsk Skogkatt er blitt til gjennom tilpasning til snø, kulde, regn, skog, busker, sult og frykt. Selv om den norske skogkatten var en villkatt, fant den etterhvert fram til sivilisasjonen. Den ble også omtalt som «Dvergkatt» eller «Nissekatt», og det ble sagt at den hadde en ekstra klo som laget lyd når den snek seg inn i hus. Noen trodde også at den var en krysning mellom Gaupe og huskatt.

Det finnes flere teorier om opphavet til Norsk skogkatt. En av dem er at vikingene hadde med seg langhåret katter fra Tyrkia eller muligens enda lenger østover. Disse kattene parret seg med europeiske korthårete katter og frembrakte en rase som viste seg å ha en svært veltilpasset bygning både når det gjaldt pels og kroppsform. Etterhvert utviklet katten seg videre gjennom naturlig utvikling og tilpasset seg det harde klimaet i Nordskandinavia. Dette resulterte i at kun de største, mest muskuløse og smarteste kattene overlevde.Vi vet derimot at den norske skogkatten veldig tidlig i historien ble en gårdskatt. Den hadde akkurat de egenskaper som trengtes på en gård; en robust og kraftig katt som var en utmerket musejeger. Norsk Skogkatt har flere ganger vært truet av utryddelse gjennom blanding med korthårete katter, forsømmelse, og til og med jakt.

Norsk skogkatt har et kjærlig og rolig gemytt. Den kommer godt overens med barn og andre dyr. Den liker, og har behov for kontakt med mennesker, selv om den ikke nødvendigvis trenger å ligge i fanget. Den er veldig nysgjerrig og er en fryktløs jeger. Det er derfor nødvendig å lære den hva som er tillatt å jakte på i huset. Den er veldig uttrykksfull og har et stort register av lyder den bruker for å uttrykke mishag, sult, frustrasjon, frykt, opphisselse og behov for sosial kontakt. Lydene den lager er myke og irriterer sjelden mennesker.

Historien til Norsk skogkatt strekker seg langt tilbake i tid. Dette vet vi på grunn av at den er beskrevet i eventyr som er flere hundre år gamle. Den første daterte beskrivelsen er i en barnebok fra 1912. Videre har kunstneren Ulf Gulbranson en tegning av et prakteksemplar av Norsk Skogkatt i sin selvbiografi. Denne tegningen er fra ca. 1910.

Den norske skogkatten var ganske skjelden fordi den parret seg med korthårete katter. På grunn av dette begynte en gruppe entusiaster seriøst å avle den rundt 1930. Norsk skogkatt ble første gang vist i Oslo i 1938. Der ble den bedømt av den danske dommeren Knud Hansen, som beskrev den som en Norsk nasjonalkatt. På grunn av annen verdenskrig ble arbeidet med å bevare denne norske nasjonalrasen avbrutt, og kom ikke i gang igjen før i 1972. Året etter ble rasen anerkjent i Norge, etter at norske katteeiere ble enige om en standard.

Norsk Skogkatt ble gitt stamtavle som eksperimentrase, og i 1976 var det registrert ca. 100 katter i Norge. På FIFE`s årlige møte i Wiesbaden samme år, ble katten anerkjent uten sertifikatstatus. Men de norske oppdretterne ga ikke opp. På FIFE`s årlige møte i Paris 1977, var Fredrik Nordane og flere andre tilstede med store mengder fotomateriale og stamtavledokumentasjon, som viste tre generasjoner av skogkatt. Denne gangen lyktes de og Norsk skogkatt ble offisielt godkjent.I dag, mer enn 30 år senere, er den en av de mest populære rasene i Skandinavia og er spredt over hele verden.

 

  • Generelt: Norsk skogkatt er en robust katt med en karakteristisk dobbel pels og lett gjenkjennelig kroppsform. Den er sent utviklet og er ikke fullt utvokst før i femårsalderen.

  • Hode: Formet som en likesidet trekant der alle sider er like lange målt fra utsiden av øret, nederst ved hodet, og til hakespissen. Halsen er kort, med sterke muskler.

  • Snuteprofil: Rett, fra midt mellom øynene til nesetippen, uten avvik i linjen. Den flate pannen fortsetter i en svak kurve over hodet og nakke.

  • Haken: er kraftig og skal være i linje med nesetippen. Den er svakt avrundet i profil.

  • Ører: Middels til store, avrundet på toppen, brede nederst, plassert midt mellom toppen og siden av hodet. Vaktsomme, med åpningen noe skråstilt. Utsiden av ørene følger linjen langs siden av hodet ned til haken. Ørene har mye pels. Gaupetupper er å foretrekke, men ikke påkrevd.

  • Øyne: Store, mandelformede, åpne og uttrykksfulle. Litt skjeve, der ytterkant er høyere enn indre.

  • Kropp: Muskuløs og velbalansert, middels lengde, solid benstruktur, med et kraftig utseende som viser et bredt bryst og omfangsrik midje, uten å virke fet. Sidene har stor dybde. Hannkatter skal være store og kraftfulle. Hunnkatter kan være finere bygget og noe mindre.

  • Ben: Middels lengde, med lengre bakben enn forben, hvilket gjør hoftene høyere enn skulderne. Store lårmuskler, nedre del av benene er kraftige. Sett bakfra er bakbenene rette. Sett forfra har potene tærne noe utover. Store runde, kraftige poter med mye pels mellom tærne.

  • Hale: Lang og busket. Bredere nederst. Halen bør være like lang som kroppen, målt fra halefestet til nakken. Beskyttelseshår er ønskelig.

  • Pels: Karakteristisk dobbelpels, bestående av tett underpels, dekket av lang, skinnende, glatt og vannavstøtende beskyttelsespels hengende ned langs siden. Hals og brystpartiet består av tre separate deler; kort krave på halsen, kinnskjegg, og kruset foran. Lårene på bakbenene har fyldig pels. Pelsen er tykkere om vinteren enn om sommeren, fordi den tette underpelsen er fullt utviklet om vinteren. Mykere pels er tillatt hos ensfargede, tofargede, og nyanserte katter. Pelsens type og kvalitet er det viktigste, farge og mønster kommer i annen rekke.

  • Mønster: Alle farger og mønster er tillatt, unntatt de som viser krysninger som har resultert i fargene; sjokolade, lavender / lilla, Himalaya mønster, eller kombinasjoner av disse med hvitt.

  • Farger og mønster: skal være klare og tydelige. Hos eksemplarer med klassisk makrellmønster eller stripete og flekkete, skal mønsteret være jevnt og klart